Trening med mening

Vi må alle begynne et sted, da kan det være greit å få litt hjelp i starten!

Nå finnes det uendelig mye informasjon ute på nettet i form av mer eller mindre seriøse aktører som ønsker å informere oss om hvordan komme i form, gjerne på kortest mulig tid, og med all verdens av hjelpemidler. Jeg har ikke tenkt å gjengi så mye av dette her, derimot har jeg lyst til å dele litt av hva jeg generelt tenker om trening og eksemplifisere det med hvordan jeg i praksis gjør det selv. Dette innlegget er først og fremst ment for de av dere som ønsker å begynne med trening, og litt for dere som vil bli bedre på noe. Dere andre som er lykkelige med det dere holder på med nå, hold fast på det, dere er heldige.

For det første, trening skal være kjekt! Men det tar også tid å endre vaner, så gi deg selv litt tid til å komme i gang om du føler det går trått. En venninne av meg sier det tar 4 uker å endre en vane, og det tenker jeg hun har mye rett i. Ingen blir heller verdensmestre på en uke, men i løpet av 2-3 uker bør du merke forskjell. Hvis ikke gjør du noe feil. Vær også raus med deg selv, det er lov å bomme. Men for guds skyld, lær av feilene. Spør andre om du er usikker. Vi har alle vært ferske og alle gjort ting feil, det kalles å være menneske.

Videre, klassiske feller å unngå både når man trener eller skal begynne å trene – disse finnes det maaange av. Her kommer en kort oversikt:

For ambisiøst mål, eller enda verre, ikke noe mål i det hele tatt. Da skjer det fint lite. Om man skal bli i bedre form mener jeg det er en grunnleggende forutsetning at man vet hva man jobber mot. Skal jeg løfte tyngre? I så fall, hvor tungt? Få bedre kondisjon? Hva betyr kondisjon, tiden jeg bruker på å løpe 5km eller at jeg ikke lenger svetter når jeg går opp bakken til huset mitt? En målsetning om “å komme i bedre form” sier meg fint lite, spesifiser. Dette vil også hjelpe på motivasjonen, men mer om det nedenfor.

Vil for mye på for kort tid. Newsflash, fremgang tar tid. Det nytter ikke å kjøre på med masse treningsøkter på maks tyngde i timesvis, da brenner du ut både kroppen og motivasjonen din, og målet kan du se langt etter.

Urealistisk bilde av hva som skal til for å oppnå endringer. Igjen, mange tror man må trene masse, andre undervurderer hvor mye som skal til. Kroppen trenger en viss belastning for å styrkes, men alt med måte. Er du i tvil, finn en ekspert som kan hjelpe deg.

Rent praktisk bør man starte med et hovedmål som er realistisk med hensyn til utgangspunkt, hvor ofte man skal trene og hvor lang tid man har til målet. For min egen del har jeg flere konkurranser jeg skal delta i framover (ett mål er blant annet å løpe HalvBirken på godt under en time), dette med utgangspunkt i hva kroppen min er i stand til å yte (den har et ganske bra utgangspunkt, få skader) og den tiden jeg har til å bruke på trening (5-8 økter i uken).

Del hovedmål opp i delmål, det hjelper svært på motivasjonen å se små resultater underveis. For eksempel hadde jeg som delmål å klare 10 sammenhengende T2B med kipping, det klarte jeg forrige uke, og til jul skal jeg klare å gå 10m på hendene, nå klarer jeg ca 5m.

Dernest, et godt treningsprogram skal være:
1) realistisk/ gjennomførbart - tar hensyn til de ressursene du har tilgjengelig.
2) motiverende – du får lyst til å fortsette med det.
3) effektivt – du ser resultater.

Grunnlaget for en god treningsopplevelse og mestringsfølelse er at man tar hensyn til utgangspunkt, treningsbakgrunn, eventuelle skader og mål.

Så hva funker for meg?
- jeg synes trening er gøy. Rett og slett. Mer spesifikt handler det om mye om mestring, det man er god på synes man gjerne er gøy.
- jeg ser resultater. Jeg er både blitt sterkere og mer utholdende, altså driver jeg effektiv trening. Jeg trener strukturert og kommer sjeldent på trening uten mål og mening. De gangene jeg eventuelt kommer uforberedt så blir det gjerne til at jeg soser bort tiden. Jeg kjører forøvrig Wendler (styrkeprogram) på benkpress og skulderpress, og Edvino (styrkeprogram) på markløft. Jeg har testet formen, f.eks. maks O2-opptak og maks styrke, og kan vise til dette som konkrete mål på både form og fremgang. (Jeg oppfordrer forøvrig alle til å ta et før-bilde, det er veldig bra motivasjon.)
- det er sosialt. Jeg trener sammen med andre som deler min interesse og så er det skamgod (som Snorre ville sagt det) atmosfære i boksen.
- jeg har satt meg konkrete mål, inkludert et veddemål jeg helst ikke vil tape.
- jeg opplever mestring. Jeg er blitt teknisk bedre og kan utføre flere øvelser enn tidligere.
- jeg har overskudd i hverdagen. Kroppen føles lett og funksjonell, og jeg er lite syk.
- jeg får positive tilbakemeldinger fra andre. Både mht yteevne og utseende, komplimenter er alltid hyggelige å få.

Til slutt, som et lite apropos: En fersk studie publisert i den første desemberutgaven av Science i år viser en viktig nettverksfaktor i det å omgås likesinnede med hensyn til å adoptere gode treningsvaner. Det vil si at om du omgås mennesker som har de samme treningsinteressene som deg så har du 3 ganger så stor sjanse for å komme i formen du ønsker sammenliknet med om du ikke hadde disse vennene. Dess likere man er, dess større forandring i atferd vil man finne. En praktisk konsekvens av dette vil være at for de av dere som ønsker å komme i (bedre) form så gjelder det å finne seg spreke venner, da vil man ha mye større sjans for å lykkes. Da passer det jo fint å nevne hvilket vidunderlig sosialt og inkluderende miljø crossfit har!

Stikkord:crossfit, mål, trening

Publisert i:Generelt om trening, Sport psychology